Om seiling

Seiling har vært en viktig del av norgeshistorien helt siden vikingtiden, og nå er det svært mange nordmenn som eier fritidsbåter og seilbåter. I denne artikkelen skal vi skrive litt generelt om hvordan en seilbåt faktisk fungerer.

En seilbåt bruker vindens kraft som hoveddrivstoff. Allikevel er typiske seilbåter mindre enn såkalte seilskip; størrelsen på seilbåter varierer fra en liten jolle til store båter som brukes på lange seilaser og regattaer, noen ganger i ekstreme farvann.

En båt med seil bruker seilene for å fange vind, og for å på denne måten få fremdrift, noe som minner om prinsipper på vingen til et fly. Det varierer hvordan seilene er festet til masten, dette avhenger åpenbart av hva slags form båten har og hvilken størrelse denne har. Det er ulikt navn på seilene: seilet som ligger like bak masten kaller storseil, og de mindre forseilene som sitter festet på forstaget kalles fokk. Om man ønsker flere seil, kan man bruke andre seil som ofte blir kalt Spinnaker og Genaker. Om det er veldig sterk vind vil man ofte bruker færre seil, og da bruker man ofte noe ved navn Tryseil som storseil, med en såkalt stormfokk foran.

Om man har en nyere seilbåt som er større enn hva en jolle er, er det svært vanlig å bruke såkalte bermudarigger. Disse kan brukes både som mastheadrigg og/eller brøkdelsrigg. Den førstnevnte brukes ofte på fritidsbåter som brukes på mindre turer, og den sistnevnte brukes ofte på lengre seilas som f.eks. regattaer i mer ekstreme farvann.

Det finnes seilbåter med et, to, eller tre skrog. Disse heter henholdsvis: enskrogsbåter, katamaran, eller triamaran.

Under skroget til seilbåten finner man en slags vinge. Denne kalles kjølen, og er svært viktig for båtens balanse og svingning. Det finnes flere ulike design på slike kjøler, men det mest ordinære er nok langkjøler som er inkorporert på eldre type båter, mens man på nyere båter ofte har finnekjøler. Disse kan også være i utformet med ulike materialer, som eksempelvis bly eller jern, eller en kombinasjon av begge. I mindre joller kan man ofte senke ned en kjøl laget av treverk eller plast.

Det første du vil legge merke til på en seilbåt er ofte at det finnes svært mange ulike tau om bord. Vi skal forklare de enkleste og vanligste; du har et tau som går opp i masten, enten langs med treverket eller på innsiden, du har også tau som ligger langs dekket som blir kalt skjøtene. Utenom disse har man også andre ulike tau, som har ulike navn, som bestemmes av hva de brukes til på båten.

De fleste seilbåter kan seile nesten uansett hva slags vindretning det er mot båten, unntatt det såkalte «vindøyet», som betyr at vinden står rett imot baugen. Om vinden kommer på tvers av båten kaller man det for kryss, om vinden kommer bakfra kaller man det lens.

Det finnes også trafikkregler på havet; for eksempel må båter vike for hverandre på bakgrunn av et sett regler. Disse reglene er avhengig av hvilken side vinden kommer fra. Den gylne regelen er at babord hals har vikeplikt. Om begge båter opplever samme vinden, må den som er nærmest vinden vike.

Store seilekonkurranser kalles ofte regattaer, og seiling har også blitt inkorporert i sommer-OL som en egen konkurransegren. Dette har blitt så populært at de fleste som forsøker å melde seg på ikke alltid kan være med, da blir deltagerne trukket fra et lotteri. Om man konkurrerer i sommer-OL i en regatta, vil man også ofte konkurrere på en på forhånd oppsatt bane med ulike markører som markerer banen. Den største regattaen i norske farvann heter Færderseilasen, og den har flere tusen deltakere hvert år.

 

Privacy Policy